Tidsånden og å dø på post

Forrige uke hadde jeg en lang samtale på kontoret med en mann som ikke visste om han skulle velge å gå av med AFP. Han er syk, sykere enn mange uføretrygdede, han bruker en time om morgenen for å kle på seg, han sover 3 timer når han kommer hjem fra jobb fordi han er sliten, og like fullt han jobber vettet av seg.

Hva drømmer du om, spurte jeg han. Svaret kom kontant. "Det er tre ting:
1. Å kjøpe en firhjulstrekker
2. Skaffe meg hund
3. Sitte ved et fjellvann og røyke pipe"

Alle disse drømmene var knyttet til et annet liv enn det han lever i dag. Et liv med overskudd og helse, et liv der det er tid til å stoppe opp og reflektere. Et liv der tid kommer, ikke går. Like fullt, han vegrer seg. Jeg skjønte hvorfor. Det er det samme svaret enten du er gammel eller ung, det handler om dette ene - kanskje det som preger tidsalderen vår mest av alt - behovet å bli sett og verdsatt.

«Fernando Silva leder barnehospitalet i Managua. For ham er julaften årets lengste arbeidsdag. Da Fernando sent på julekvelden bestemte seg for å dra hjem, kimet allerede kirkeklokkene ute i byen og midnattsrakettene begynte å frese mot himmelen.
Han gjorde en siste rundtur for å se om alt var i orden. Da følte han at det var noen fottrinn som fulgte ham. De lød som fottrinn av bomull, han snudde seg og oppdaget at en av de små pasientene gikk bak ham. Det var halvmørkt, men Fernando kjente barnet igjen. Det var en gutt som ikke hadde familie. Fernando kjente igjen barneansiktet merket av døden, og disse øynene som ba om unnskyldning, eller som kanskje ba om lov. Fernando bøyde seg ned, og gutten rørte ham med hånden: 'Si til …', hvisket gutten, 'si til noen at jeg er her'.»

Eduardo Galeano, "Omfavnelsens bok"

I serien Det er pinlig å være norsk i Norge

Dette innlegget fant jeg på nett i dag. Noen ganger er det pinligere å være norsk enn andre. Øvrige kommentarer skulle være unødvendige:

"Ja, da er endelig min uføretrygd iorden... Thailand here I come.
Faen meg drittlei dette kalde og ufølsomme landet, på tide å komme seg nedover hvor man kan leve som en konge på uføretrygden, men masse pene damer og billig mat og drikke.
Har nå en trygd på 19000,- netto i mnd. noe som tilsvarer at man må ha en mnd. lønn her hjemme på 110.000,- hvis man skal ha tilsvarende livskvalitet som jeg får i Thailand. Har aldri likt å jobbe, synes det er ett helvete å komme seg opp om morningen. Ut i allslags drittvær, ha en feit og ekkel sjef som står å passer på deg dagen lang.
Nei folkens, kav til dere en uføretryg, da helst en som du kan få godkjent som en yrkesskade for den gir best uttelling.
Skal tenke på dere når jeg sitter under en palme og skuer ut over hvite strender og pene damer som oppvarter meg mens jeg nuter noen kalde lokale pils.
Stakkars jævler som er slaver i sitt eget land, men egentlig fortjener dere ikke bedre. "

Solnedgang i Frognerkilen 

Ferieneroversnartkommerhøstenogderettervinter blues

VG lærer meg stadig vekk de klokeste ting. I dag er det dette: hvordan unngå å komme i gjørmemodus når man starter igjen etter ferien. Selvfølgelig, det måtte en psykolog til for å komme opp med de klokeste svar:

* Ta lang nok ferie. Forskning viser at tre uker med ferie er optimalt. Det tar tre til fem dager å komme feriemodus. De neste ti dagene er de beste avkoblingsdagene. Deretter begynner de fleste mentalt å forberede seg på jobben igjen.

*Skru gradvis opp tempoet. Du kan ikke gjøre alt arbeidet som kom inn mens du var på ferie den første dagen du er tilbake på jobb. Bruk den tiden du trenger.

*Ta skikkelige pauser. Ikke spis foran PCen, men ta en ordentlig lunsjpause. Slå av en prat med kolleger.

*Vær ærlig. Fortell det til kollegene dine hvis du føler deg tom eller nedstemt.

*Du kan forlenge feriefølelsen ved å fortsette å med sommerlige aktiviteter også etter at du har begynt å jobbe igjen. Kanskje dette er dagen for å ta med barna på badetur eller dra på sykkeltur i skogen?

Neste gang de trenger en lignende ekspertuttalelse kunne de kanskje spørre badenymfen under på 10 år. Hun påberoper seg ikke eksperttittel, og tar helst betalt i is. På vei hjem fra badeturen forleden kom det: "Heidrun, vet du hva jeg gruer meg mest til med å bli voksen? At jeg får så kort ferie." Man skal tidlig krøkes som god voksen skal bli...

Min kjæreste sa noe klokere i går. Han mente vi var gode til å gi hverandre små øyeblikk. Det er det det handler om, enten det er ferie eller ikke. Øyeblikk av berikelse. Kanskje er det derfor jeg ikke leser VG?

Juli... 

Badenymfe i 15 graders brevann! 

Blant de høyeste høye, ved to av dem..:-) 

Værvarsel

Det skulle vært sol med makrellskyer og sønnavind nå,
men nordavinden har kommet i forkjøpet.

Det er den drømmen at det ser annerledes ut i morgen.

Barnemunn

Isabelles første reaksjon om å flytte til Danmark:
"Å, nei, da må vi spise sånne lange middager hver dag....."

Øyeblikk i Brussel 

Kafègjest 

Innbyding

Vil du gje meg handa ved månens skin,

lauv du er -

Under open himmel. Over open avgrunn.

Som lauv

er du og eg.

Fort skjelvande,

og fort borte.

Kom -